12. mars så vi storsuksessen Max Manus på Kino 1 i Sandvika med klassen. Som de aller fleste andre i salen, hadde jeg sett filmen før. Jeg syns Max Manus er en veldig bra film, så at jeg måtte se den for andre gang gjorde ingenting. Noe av det som gjør filmen å bra er effektene, og at den både er spennende, morsom og lærerik.
Etter filmen fikk vi besøk av regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning, som hadde et lite foredrag om arbeidet med å lage filmen. Det var ikke så veldig langt, men det var kanskje like greit, ettersom vi allerede hadde sittet stille noen timer og sett film. Jeg syns det var kult at de gadd å komme for å fortelle elever om filmen. Det var utrolig interessant å se hva slags effekter som ble brukt og hvordan de lagde filmen. For eksempel det med at alle båtene er laget på data og det ikke var likt i virkeligheten i det hele tatt, var litt overraskende og ikke som jeg trodde(selv om jeg var klar over at de ikke sank en båt i virkeligheten...).
Det var også morsomt å se hvordan det oppleves for skuespillerne når de spiller inn scenene, og jeg likte at vi fikk se slike klipp. Jeg syns det er bra at vi får se slike filmer på skolen, for jeg tror at vi lærer noe av det og.
Jeg kan ikke si jeg har noen spesielle filmvaner, og jeg ser verken lite eller mye på film. Jeg er ikke kjempe glad i å se film på TV eller på DVD, så jeg ser det aller helst på kino. Hvorfor det er sånn er jeg ikke sikker på, men tror der er mest fordi jeg rett og slett ikke gidder å sette meg ned for å se en film hjemme. Er det med flere venner blir det noe annet, og da kan det selvfølgelig være koselig å se på en DVD.
Hvilken sjanger innenfor film jeg liker best, kan jeg umulig si. Jeg kan like eller mislike en film, uavhengig av sjangeren. Men jeg kan si at jeg er ikke kjempe fan av actionfilmer. Da må den i hvert fall ha noen mening, og ikke bare skyting og eksplosjoner. Ellers liker jeg krim(hvis den ikke er kjedelig) og søte, romatiske komedier.
To av yndlingsfilmene mine er "Love Actually" og "V for Vendetta". Disse filmene er totalt forskjellige, noe som beviser at jeg ikke kan si jeg liker filmer innenfor én sjanger. "Love Actually" er en romanitsk komedie som jeg MÅ se minst en gang hver jul. Grunnen til at jeg liker den så godt er fordi den er utrolig søt, og den er ikke som alle andre romantiske komedier(selv om det så klart er noen klisjéer i den og), men den handler om flere personer og historier som blir flettet inn i hverandre. Gå inn på denne linken og se et klipp fra filmen, hvor de aller fleste karakterene blir presentert:http://www.youtube.com/watch?v=Ao6ynUKevsU&feature=related
"V for Vendetta" er en action-thriller, altså et unntak fra det jeg sa om at jeg ikke er så glad i actionfilmer. Filmen er veldig spesiell, men utrolig bra. Det er en sterk og orginal historie med gode skuespillere.
Her kan du se forskjellige klipp fra filmen, satt sammen:
Da vi i 1. klasse på SSP fikk i oppgave å lage en film eller photostory, tenkte vi på gruppen min(som bestod av meg, Anja, Håvard, Ole, og Alex) først at vi bare skulle lage photostory. Det var fordi ingen av oss visste spesielt mye om hvordan man lager eller redigerer film, mens photostory var noe vi alle hadde brukt før. Likevel endte det med at vi lagde en film, fordi Håvard var så flink og lærte seg et filmprogram vi kunne bruke;) Filmen bestod for det meste av bilder, men også noen filmklipp.
Oppgaven gikk ut på å lage en reklame/informasjonsfilm for Sandvika vgs. Det var viktig å få med mye informasjon, som viste seg å være litt vanskelig, for man måtte passe på at filmen ikke ble kjedelig eller for lang. Vi valgte å sette størst fokus på informasjonen og ikke så mye på at det skulle virke som en reklame. Vi måtte likevel kutte ned noe på infoen. Noe annet som også var nokså vanskelig var redigeringen av filmen, som tok litt lenger tid enn vi hadde regnet med.
Det at vi bare hadde én fagdag pluss to timer på skolen til å arbeide med prosjektet, syns jeg var litt lite. Fordi vi skulle lage en film, kunne man ikke dele inn i forskjellige oppgaver, som folk kunne gjøre hjemme. Derfor måtte alle sitte igjen på skolen og arbeide med det sammen. Da vi skulle finne informasjon delte vi riktig nok inn forskjellig, sånn at noen kunne finne det, mens andre begynte å ta bilder.
Vi følte i begynnelsen at dette ikke kom til å bli så bra, men jeg tror alle ble veldig fornøyde med sluttproduktet likevel(jeg ble i hvert fall det). Vi kom jo til og med til finalen! Jeg vet ikke akkurat hva jeg er mest fornøyd med, men jeg syns vi klarte å kombinere filmklipp og bilder bra. Også var det god kvalitet på bildene, og musikken passet.
Jeg ble ikke så imponert over de andre filmene i klassen som jeg trodde jeg skulle bli, men det var likevel mye bra med flere av dem. Det at flere brukte humor og allusjoner syns jeg var bra, men det ble fort litt mangel på informasjon(i motsetning tl vår gruppe, som jeg syns fikk med mye informasjon). Jeg likte gruppe 1 sin film, og den begynnelsen gruppen til Julie hadde var veldig kreativ og morsom. Vi i gruppen min hadde vel ingen amibsjoner om å vinne, men jeg syns vi fortjente å komme til finalen, slik vi gjorde.
Til og begynne med kunne jeg ikke skjønne hvorfor media og kommunikasjon ikke fikk denne oppgaven, men det tok ikke lang tid før jeg syns det bare var bra. For det er bra at også vi får litt annerledes oppgaver og utfordringer, som ikke bare går på å skrive stiler og oppgaver. Jeg likte å jobbe med denne oppgaven, selv om det ble en del sånn at to stykker satt og redigerte film, mens resten ikke hadde så mye å gjøre. Det at jeg var veldig fornøyd med gruppen min, gjorde det selvfølgelig enda bedre:)
Den svenske filmen ”Mitt liv som hund” ble produsert i 1985 og regissert av Lasse Hallström. Den er basert på romanen med samme tittel, skrevet av Reidar Jönsson. Filmen ble en stor suksess og fikk flere 5’ere og 6’ere av anmeldere. Den fikk to ”gudbuggar” i 1986, som er en svensk filmpris, og den vant en pris for beste mannlige hovedrolle samme året. Da den ble sluppet i USA i 1987, med tittelen "My Life as a Dog", fikk den en Golden Globe for beste utenlandske film, og ble Oscar- nominert i kategoriene: beste regi og beste manus.
Jeg vil si at temaet i filmen er mot. Jeg tror det fordi den handler om hvordan hovedpersonen holder motet og humøret oppe, selv om han stadig møter sorg og skuffelser.
”Mitt liv som hund” handler om 12 år gamle Ingemar, som bor i Stockholm. Der bor han med sin mor, storebror og hunden Sickan, som betyr veldig mye for han. Når moren blir syk, orker hun ikke å ha ansvaret for Ingemar og broren mer, og de må midlertidig flytte. Ingemar flytter til sin onkel i Småland, som bor sammen med sin kone og foreldrene hennes, herr og fru Arvindsson. På det nye stedet treffer Ingemar mange nye barn, der i blant Saga. Både Ingemar og storebroren blir etter hvert sendt tilbake til moren i Stockholm. Men når hun blir dårligere og blir lagt inn på sykehus, må de igjen flytte. Denne gangen til onkelen deres i byen. Moren dør, og Ingemar flytter tilbake til Småland.
Handlingen er fra fortiden, og historien finner sted i 1959. Den blir for det meste presentert i kronologisk rekkefølge, men innimellom vises det tilbakeblikk fra det filmen startet med.
Vi møter mange personer i filmen, men det enkelte vi kommer mer innpå enn andre. Hovedpersonen er så klart en av dem. Ingemar er en litt rar og spesiell gutt, med et helt spesielt mot. Han opplever mye sorg og skuffelse i livet, men han har sin egen måte å komme seg over dette gang på gang. Hver gang han opplever noe vondt, sammenlikner han det med noe verre. Noe han er veldig opptatt av er hunden Laika, som uten å kunne si imot, ble sendt opp i rommet og forlatt til seg selv.
Forholdet mellom moren og Ingemar er ikke spesielt bra. Men dette skyldes morens sykdom. Ingemar har et utrolig godt forhold til hunden sin Sickan. Derfor var det svært vanskelig for han å flytte uten han.
Saga er en jente som later som hun er gutt, og som er utrolig god i boksing og fotball. Det tar ikke lang tid før Saga og Ingemar blir venner, men når Ingemar kommer tilbake til Småland for andre gang har venninnen forandret seg. De blir for en kort tid uvenner, men det ordner seg til slutt. Mot slutten av filmen er ikke lenger Saga den ”gutten” hun latet som hun var. Hun var nå blitt mer jente med pupper og kjole.
Et viktig virkemiddel i filmen er sammenlikning. Som sagt så sammenlikner Ingemar alt vondt som skjer med noe verre. Derfor tror jeg budskapet er at du må være optimistisk og aldri gi opp uansett hvor mye vondt du opplever i livet. Jeg tror også Ingemar sammenlikner seg selv med en hund. En som blir flyttet rundt, uten å få si sin mening eller bestemme over sitt eget liv. Der av tittelen ”Mitt liv som hund”.
Gjentakelse er også et virkemiddel. Historien om Laika blir stadig gjentatt. Det samme blir tilbakeblikket av han og moren på stranden(åpningsscenen). Ingemar opplever mye vondt, og fordi han er så ung og uten kontroll over livet sitt, har man medlidenhet for han. Det som kanskje forsterker dette er nettopp det at han ikke syns synd på seg selv, men holder motet oppe. Samtidig er det en del humor i filmen, noe som gjør at den alt i alt ikke blir en veldig trist film.
Av det jeg la merke til var det ikke noe spesielt med filmingen/vinklene/fargene osv.
Filmen var ganske bra. Ingemars måte å se ting på og håndtere hendelser på blir nesten litt rørende, når du tenker på budskapet. Filmen har mening, budskap og sammenheng, noe som gjør at det er en bra film, men samtidig litt rar og spesiell. Jeg likte filmen sånn passe godt, og det er en film jeg syns er grei å se på skolen, men antakelig ikke en jeg selv ville valgt å se.
Her er et klipp fra filmen som viser hvor mye Ingemar bryr seg om hunden sin, Sickan, og om hvorfor moren ikke orker å ha barna boende der når hun er syk. I den siste delen av klippet ser du Ingemar som leser fra en undertøyskatalog for herr Arvindson.
Reklame er overalt! TV, radio, PC, blader, aviser, plakater. Det skal godt gjøres å gå en hel dag uten å se reklame, og det har derfor blitt en nokså stor del av hverdagen vår. Hvor ofte nynner du ikke på en sang du har hørt i en reklame, eller bruker fraser fra en? Personlig skjer det ganske ofte... Det er nettopp dette reklameprodusentene ønsker. De vil at du skal huske reklamen, sånn at du vil velge og kjøpe deres produkt.
Det er mange forskjellige virkemidler som blir brukt for å påvirke oss. Det kan være sterke farger, som skal fange oppmerksomheten vår, musikk og sanger, som gjør at vi husker reklamen eller humor, som gjør at vi liker reklamen og forbinder produktet med noe morsomt/bra. I reklamer blir det ofte brukt "perfekte" personer/idoler som bruker produktene. Det gjør at vi underbevist tenker at vi bruker vi produktet, blir vi åsnn som dem, eller i hvert fall gjør det samme som dem.
Et viktig virkemiddel er ord. Hva som blir sagt eller skrevet. I reklamer blir det brukt mye plussord, og det skrytes av produktet, som ofte blir svært overdrevet. Dette kan få oss til å tro at produktet er bedre enn det egentlig er. Noe som forsterker dette, er hvis det er en fagperson som forteller det F.eks. hvis en tannlege forteller om hvor god en tannkrem er.
Kontraster er også et virkemiddel som blir brukt. Da blir det sammenliknet hvordan du/det ville vært uten produktet og med produktet.
Reklamen jeg har valgt å analysere er en kampanje for miljøagentene. De fleste kjenner den nok som "Jeg er ikke sint, bare veldig veldig skuffet"- reklamen.
Reklamefilmen blir sendt på TV nå, har har gått en stund. Det det reklameres for er miljøagentene, som er en miljøorganisasjon for barn. Målgruppen er derfor voksne, spesielt foreldre, som skal melde barna sine inn i miljøagentene. Budskapet er at voksne ikke må forurense så mye, men tenke på miljøet og på barna sine, som skal leve etter dem. Fordi det er nettopp barna som skal leve i den verdenen voksne skaper og skader, skal også de få lov til å delta og bestemme. www.miljoagentene.no
Filmen starter med tre menn som leker seg med en bil. Mens de holder på med dette, kommer en liten gutt syklene forbi og roper blant annet: "Skru av den motor'n! Den er ikke tøff, om det er det du tror!" Den ene mannen er faren til den lille gutten, som gir uttrykk for at dette med forurensing var noe de hadde snakket om før. Gutten truer deretter med å ringe sønnen til en av de andre, for å fortelle hva de har gjort. Mennene ser skamfulle ut. På slutten sier gutten: "Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet."
Et virkemiddel i denne reklamen er at de har byttet om på rollene. Normalt er det de voksne som må kjefte på barne sine, når de gjør noe de ikke skal. Men her er det de voksne som gjør noe galt, og barna skal ha rett til å si i fra. For det er nettopp det som er målet med miljøagentene, og at barna skal få være med på å bestemme sin fremtid.
Språket i reklamen er enkelt, fordi det er barn med i den. Det at de har brukt søte, små barn i reklamen gjør at den funker bra og at budskapet kommer klart frem. Det gjør også at man legger bedre merke til reklamen og husker den bedre.
Det er også to andre versoner av denne reklamen. I den ene er det en jente som sier at moren, som har planlagt å dra på shopping i Paris, at hun ikke for lov til å dra. I den andre er det gutten som kommer og leverer faren til jenta på døra, etter å ha tatt han i å ikke sortere søppelet.
Det er en veldig søt og morsom reklame, som gjør at jeg liker den veldig godt. Jeg fikk inntrykk av at den ble veldig godt likt av alle når den kom, men at alle ikke fikk med seg budskapet første gang de så den. Likevel syns jeg det er en reklame som funker og formidler svært bra.
I dette innlegget har jeg først tatt for meg sangen "How to save a life", og deretter musikkvideoen til samme sang. Jeg har altså valgt å slå sammen bloggoppgavene for uke 6 og 7.
Etter å ha tenk lenge på hvilken sang jeg kunne skrive om, endte jeg med sangen ”How to save a life” av bandet The Fray. Det er ikke et band jeg hører mye på ellers, men jeg syns denne sangen er veldig fin. Det er grunnen til at jeg valgt den, i tillegg til at jeg har hørt at den ble skrevet etter at en av skriverne hadde mistet en venn. Om dette er sant, vet jeg jo ikke, men det gjorde i hvert fall et inntrykk, og gjør den kanskje litt ekstra fin og trist.
Jeg tolker teksten som at den forteller om et kjærestepar eller nære venner, som enten har slått opp eller som har problemer. De krangler og gutten har forandret seg. Det fortelles at jenta prøver å snakke med gutten, hun prøver og nå frem til han og å si at hun vet hva som er best for dem. Likevel ender det med at de går fra hverandre og jeg tolker det som at gutten dør, ettersom jenta tenker ”…had I known how to save a life.” Hun prøver å finne ut hva som gikk galt, og hvordan hun kunne miste sin venn. Hun ville gjort alt for å få han tilbake.
Versene er i 3. Person, mens i refrenget står det ”I”. Dette gjorde det vanskelig å forstå om det var gutten eller jenta som var ”hovedpersonen”, og den som forteller i refrenget. På tross av at det er en mann som synger, velger jeg å tro at det er jenta som er ”I”, pga bruken av ”he”.
Det er en trist stemning som blir formidlet i sangen. Refrenget gir inntrykk av at noen dør, og det fortelles om en god venns sorg. Både melodien og teksten formidler dette. Derfor mener jeg at det er en god sammenheng mellom dette.
Versene har enderim i to og to linjer, mens refrenget ikke har rim. Som sanger flest, har den en fast rytme på hvert vers og refreng. Språkbilder blir det brukt lite av. Disse bildene blir i hvert fall ikke tydelig vist.
Som sagt så er ”How to save a life” gitt ut bandet The Fray. Den er fra albumet med samme navn som sangen, som ble gitt ut i 2005. Sangen er skrevet av Isaac Slade og Joe King, som begge er med i bandet. Sangen er gitt ut av Epic Records, men hvem som har regissert musikkvideoen klarte jeg ikke finne ut. Sangen er av sjangerern poprock og målgruppen vil jeg si er alle.
På samme måte som sangen ikke forteller en klar sammenhengende historie, gjør ikke musikkvideoen det heller. Den er mer usammenhengende og fragmentarisk. Det blir vist klipp av forskjellige, unge personer som er triste, gråter eller skriker, og som åpenbart har det vondt. Med en hvit bakgrunn er det disse personene som blir vist i gråe, svake farger gjennom hele musikkvideoen. Det at det er få farger gjør at det gir et litt trist og dystert inntrykk. Noe som passer bra både med musikken og teksten, ettersom dette har et trist innhold. Det er disse personene som fanger oppmerksomheten min. De uttrykker sterke følelser og det er nesten så du kan føle smerten deres. Deres sorg er et symbol på det triste som blir fortalt i teksten, selv om det ikke forteller samme historie. På slutten av musikkvideoen vises det barn som hopper fra stoler, legger fra seg bilder, klemmer hverandre og smiler. Dette gir et budskap om at man må la ting gå og leve videre selv om du har det vanskelig og har opplevd noe trist. Innimellom klippene av de unge ser vi også bandet som spiller. Disse er også i svake farger med en hvit bakgrunn, og med alvorlige ansiktsutrykker.
Av og til får vi et glimt av en sommerfugl i en vinduskarm og en larve på en kant. I begynnelsen kommer de ingen vei, slik som personene i videoen. På slutten kommer larven seg ned, og det ser ut som sommerfuglen er på vei til å fly. Dette symboliserer akkurat det personene opplever. Gjennom hele musikkvideoen ser du stort sett bare nærbilde av personene, både av de i bandet og de andre karakterene. Ved siden av mange av personene er det skrevet noe, noe som er et virkemiddel i videoen. Det kommer også opp setninger som: ”don’t be scared of death”, “have faith” og ”let it go”. Ord som ”accept”, ”cry” og ”forgive”, som vises i musikkvideoen, viser at disse ordene og setningen som kommer opp sier noe om hva du kan og burde hvis du er i en vanskelig og hard situasjon.
Musikkvideoen er ganske spesiell fordi det hele tiden vises korte klipp av forskjellige bilder, som du nesten ikke registrerer, men som likevel gir inntrykk. Jeg synes den fungerer svært bra, spesielt fordi den forsterker følelsene i sangen, ved a vise triste, sårede personer. Det er altså de oppmerksomheten først og fremst blir rettet mot. Dette gjør at jeg valgte denne videoen, og den kan få frem følelser hos hvem som helst.
Musikkvideoen inneholder veldig mange forskjellige virkemidler, så skulle jeg tatt med alle, ville innlegget antakelig blitt dobbelt så langt.
Jeg er en jente på 17 år, som går på Sandvika vgs. Denne bloggen ble opprettet i forbindelse med skole, så de aller fleste innleggene vil være oppgaver vi har fått beskjed om å skrive.
12. mars så vi storsuksessen Max Manus på Kino 1 i Sandvika med klassen. Som de aller fleste andre i salen, hadde jeg sett filmen før. Jeg syns Max Manus er en veldig bra film, så at jeg måtte se den for andre gang gjorde ingenting. Noe av det som gjør filmen å bra er effektene, og at den både er spennende, morsom og lærerik.
