Mikronoveller

Det er utrolig hvor mye seks ord kan fortelle. Det er grunnen til at jeg syns mikronoveller er en genial idé, og er morsomt å lese. Du begynner å tenke og forme din egen fortelling, ut fra kun de seks ordene du har lest. Jeg vil også tro at det er en ganske utfordrene sjanger. Det er fordi det er ikke bare å skrive de seks første ordene du kommer på, men du må tenke over om de faktisk forteller en historie.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

"For sale: baby shoes, never worn."

I ni måneder hadde de gledet seg, og nå var endelig gledens dag kommet.

Allerede før den lille jenta var kommet til verden, hadde hun mer klær, bamser og leker enn hun noen gang ville få bruk for som baby. Likevel kunne ikke moren dy seg da hun så de bitte små, nydelige, rosa babyskoene i butikkvinduet på hjørnet. ”Disse skal være de første skoene hun bruker,” tenkte den lykkelige, høygravide damen, uviten om at hennes lille baby, aldri ville få bruk for sko eller noe annet, utenom en hvit kjole.

Det som skulle bli deres livs mest minnerike dag, ble definitivt det, men ikke på den måten de ønsket. Gledens dag kom aldri, og babyskoene ble aldri brukt.

bildekilde: http://www.treasure-house.dk/files/products/110_a.jpg

Operasjon Dagsverk- Om unge og utdanning i Bangladesh

Ungdom i Norge har alt. Vi har mat, vi har hus, vi har familie, og vi har en haug av unødvendige ting. Når vi sier at vi MÅ ha mer penger, er det mest sannsynlig for å kjøpe en ny bukse, ny mobil eller ett eller annet vi ikke har fra før av. Dette er noe som skiller seg stort fra det å være ungdom i Bangladesh. Når ungdom der sier at de Må ha penger, er det mest sannsynlig for å få kjøpt nok mat til familien sin.

En annen ting få ungdom i Bangladesh ikke har er skole og utdanning. Her i Norge tar vi det som en selvfølge at vi skal gå på skole og studere det vi vil. At jenter har like stor rett til det som gutter, er en annen selvfølgelighet. Operasjon Dagsverk er til stor hjelp for at det også skal bli slik i Bangladesh. Derfor synes jeg at å ha OD-dag er bra. Vi som har gode skoler og mulighet til bra utdanning, bør ha muligheten til å hjelpe andre til å få det samme.

Med utdanning og jobb, kan folk i Bangladesh tjene penger og dermed ha råd til mat og annet nødvendig. Utdanning er viktig for å få seg en karriere og for å bli mer selvstendig, noe kvinnene i Bangladesh ikke er. Det er også viktig å lære seg nye praktiske ting, og å vite om hva som skjer i samfunnet og verden.

Det å få delta på OD-dagen gjør at jeg føler jeg har hjulpet til litt. Sånn som det er i blant annet Bangladesh kan virke veldig fjernt, og du får den følelsen av at det ikke er noe du kan gjøre, og det dermed blir noe du ikke tenker særlig over. Men at vi fikk se en film om det, og fikk besøk av en jente derfra, gjorde at i hvert fall jeg følte at det kanskje ikke er så fjernt likevel, og at det er bedre å bidra litt enn ikke i det hele tatt.

Bildekilde: http://www.lutheranworld.org/Images/LWF_Photos/Photos_DWS/DWS-Countries_Photos/DWS-Bangladesh-Education-big.jpg

Norskfaget

Gjennom så og si hele barneskolen var norsk det faget jeg likte best. Helt frem til 5. klasse var jeg overbevist om at det var forfatter eller dikter jeg skulle bli. Nå er jeg nok litt mer usikker på det... Men uansett, jeg syns fremdeles norsk er et interessant fag.

Norsk er språket vårt, og vi lærer stadig noe nytt, selv når vi ikke trodde det var noe mer å lære. Tenk på for eksempel da vi gikk i 1. klasse og akkurat hadde lært oss alfabetet og å skrive "Jeg heter...", da hadde vi aldri trodd at vi skulle lære oss å skrive alt fra eventyr til leserinnlegg. Jeg tror det er nettopp det som gjør faget interessant. Det er så utrolig mye forskjellig å lære, og det har litt av alt. Det kan være spennende, kjedelig, morsomt og utfordrende.

Jeg tror læreren har mye å si for at ikke norsk skal bli kjedelig (for det kan det fort bli). Det er viktig med variasjon, noe som er fullt mulig i dette faget. I stedet for kun å lese tekster, jobbe med (etter min mening) unødvendige oppgaver, og analysere forskjellige ting, kan man ha gruppeoppgaver, fremføringer og rollespill. Dette gjør det morsommere og sørger for at det ikke blir for ensformig. Av min erfaring er dette noe mange norsklærere burde jobbe med.

Jeg har aldri verken lest eller skrevet en blogg før. Det første jeg tenkte da jeg fikk høre om klassebloggen var at dette måtte bli kjedelig og veldig unødvendig, men jeg tror nå at dette kan bli bra. Å skrive blogg kan bli en utfordring hvor vi kanskje kan hjelpe hverandre til å bli bedre skrivere og mer kreative. Det er også morsomt og interessant å se hva andre mener om forskjellige temaer, og andre kan se hva jeg mener.


Bildekilde: http://fx.itpro.no/scr/skrive.jpg

Nynorsk

Nynorsk. For de aller fleste, inkludert meg, er ikke dette den beste delen av norskfaget. Det må jo være forstålig det. Det er jo ikke sånn vi snakker, og det er jo ikke sånn at de som skriver nynorsk ikke forstår "vanlig norsk". Så hvorfor skal vi lære det?

Personlig har jeg ikke så veldig mye imot nynorsk. Det er nok fordi jeg føler at jeg har grei kontroll på det. Jeg mener likevel at det er litt unødvendig, og jeg forstår dem som "hater" nynorsk og er frustrerte over at vi må lære det. Ikke nok med at du hele tiden må tenke på hvordan du skal bøye både verbene og substantivene, men det er i tillegg ord som ikke finnes på bokmål, som brukes på nynorsk. Du må også formulere setningene på andre måter, og det er rett og slett MYE å holde styr på. Spesielt når du i tillegg skal passe på å få med sjangertrekk i det du skriver.

For å bli bedre til dette er det bare å fortsette å skrive og lese nynorsk, og pugge grammatikk og regler. Jeg håper jeg i løpet av dette året vil bli bedre til å skrive, og få bedre forståelse for nynorsken.


Bildekilde: http://www.samlaget.no/_upl/prodbilete/45159.jpg