Drageløperen

Drageløperen er Khaled Hosseinis første roman, og ble gitt ut i 2008. Den handler om en 12 år gammel gutt fra Kabul, med navnet Amir. Amir kommer fra en rik familie og faren er en stor mann, kjent av alle i byen. Amirs venn, Hassan, er tjenerens sønn og tilhører et lite respektert og mindreverdig folkeslag. Hassans store forbilde er Amir, men det er i all hemmelighet Amir som beundrer tjenerguttens mot og ikke minst oppmerksomhet han får fra faren hans. Guttenes store drøm er å vinne den årlige drageturneringen, men på turneringsdagen skjer det noe forferdelig som forandrer livet til både Amir og Hassan, og de mister kontakten. På grunn av krig i Afghanistan må Amir og faren flykte til USA, og det går mange år før Amir vender tilbake til hjemlandet. Men når han først gjør det, gir han seg ut på en stor utfordring i håp om å gjøre opp for seg og bli kvitt skammen.

Drageløperen er en utrolig bra bok, og antakelig den beste jeg har lest. Den forteller en fantastisk historie og gir oss samtidig innblikk i hvordan enkelte ting foregår i Afghanistan. Den gir deg en følelse av at dette er en sann historie og den bringer frem følelser i leseren. Det er også dette som kjennertegner boken. Forholdet mellom hovedpersonen, faren og bestevennen er også sentralt.

Drageløperen er spennende, trist og rørende, og fortjener absolutt all den positive kritikken den har fått. En bok jeg vil anbefale!

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2924759&rom=MP

Bildekilde: www.flickr.com/photos/46676910@N00/3115019605
Bildet viser far og sønn, og forholdet mellom disse og forholdet mellom venner og andre personer er svært viktig i boken.

Jungelblogg

Da vi dro til Det Norske Teater visste jeg ikke helt hva denne workshopen gikk ut på, utenom at vi ville få møte den profesjonelle danseren, Adil, og at vi skulle prøve oss på en koreografert dans. Elever fra andre klasser sa at vi hadde noe å glede oss til, så da var det ikke noe annet å gjøre enn å glede seg.

Workshopen startet med at vi fikk høre på et ”foredrag” av Adil, om han og hans liv. Utenom at han vant ”Dansefeber”, visste jeg ikke noe særlig om Adil, og hadde heller ikke noe inntrykk av hvordan han var som person. Dette forandret seg etter foredraget. Jeg syns det var en bra at vi fikk et slikt foredrag, og det var interessant å høre på det han hadde å fortelle.

Deretter skulle vi danse. Jeg syns vi fikk litt liten tid på å lære oss dansen, ettersom danser var mer komplisert enn jeg trodde den ville være. Det gikk vel likevel greit, selv om jeg tror ikke alle hang med gjennom hele dansen(skal ikke si at jeg gjorde det heller).

Da alle var ferdige med dansene og vi var klare for noen timers pause, fikk vi beskjeden om at forestillingen var avlyst på grunn av sykdom. Det var utrolig skuffende. Jeg vet at det var flere enn meg som etter workshopen hadde fått store forventinger til forestillingen og som gledet seg til å se stykket.

Overraskende kort tid etter workshopen(flere som trodde det ville gå mange måneder), dro vi til Det Norske teater for å se Adil i asfaltjungelen. Opplevelsen ble over all forventning! Dansene, musikken, karakterene, historien – alt var bra. Da jeg først fikk høre hva stykket gikk ut på klarte jeg ikke helt å se for meg den ”Jungelboken” som jeg kjenner, i en annen setting, men det funket absolutt. Det var både spennende og morsomt, og måten karakteren var formet på var utrolig bra.

Workshopen var bra og forestillingen var bedre, så jeg er glad for at vi fikk være med på dette.

http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp

Bildet er hentet fra: http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00060/adil_jungelboken_60679a.jpg

Mikronoveller

Det er utrolig hvor mye seks ord kan fortelle. Det er grunnen til at jeg syns mikronoveller er en genial idé, og er morsomt å lese. Du begynner å tenke og forme din egen fortelling, ut fra kun de seks ordene du har lest. Jeg vil også tro at det er en ganske utfordrene sjanger. Det er fordi det er ikke bare å skrive de seks første ordene du kommer på, men du må tenke over om de faktisk forteller en historie.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

"For sale: baby shoes, never worn."

I ni måneder hadde de gledet seg, og nå var endelig gledens dag kommet.

Allerede før den lille jenta var kommet til verden, hadde hun mer klær, bamser og leker enn hun noen gang ville få bruk for som baby. Likevel kunne ikke moren dy seg da hun så de bitte små, nydelige, rosa babyskoene i butikkvinduet på hjørnet. ”Disse skal være de første skoene hun bruker,” tenkte den lykkelige, høygravide damen, uviten om at hennes lille baby, aldri ville få bruk for sko eller noe annet, utenom en hvit kjole.

Det som skulle bli deres livs mest minnerike dag, ble definitivt det, men ikke på den måten de ønsket. Gledens dag kom aldri, og babyskoene ble aldri brukt.

bildekilde: http://www.treasure-house.dk/files/products/110_a.jpg

Operasjon Dagsverk- Om unge og utdanning i Bangladesh

Ungdom i Norge har alt. Vi har mat, vi har hus, vi har familie, og vi har en haug av unødvendige ting. Når vi sier at vi MÅ ha mer penger, er det mest sannsynlig for å kjøpe en ny bukse, ny mobil eller ett eller annet vi ikke har fra før av. Dette er noe som skiller seg stort fra det å være ungdom i Bangladesh. Når ungdom der sier at de Må ha penger, er det mest sannsynlig for å få kjøpt nok mat til familien sin.

En annen ting få ungdom i Bangladesh ikke har er skole og utdanning. Her i Norge tar vi det som en selvfølge at vi skal gå på skole og studere det vi vil. At jenter har like stor rett til det som gutter, er en annen selvfølgelighet. Operasjon Dagsverk er til stor hjelp for at det også skal bli slik i Bangladesh. Derfor synes jeg at å ha OD-dag er bra. Vi som har gode skoler og mulighet til bra utdanning, bør ha muligheten til å hjelpe andre til å få det samme.

Med utdanning og jobb, kan folk i Bangladesh tjene penger og dermed ha råd til mat og annet nødvendig. Utdanning er viktig for å få seg en karriere og for å bli mer selvstendig, noe kvinnene i Bangladesh ikke er. Det er også viktig å lære seg nye praktiske ting, og å vite om hva som skjer i samfunnet og verden.

Det å få delta på OD-dagen gjør at jeg føler jeg har hjulpet til litt. Sånn som det er i blant annet Bangladesh kan virke veldig fjernt, og du får den følelsen av at det ikke er noe du kan gjøre, og det dermed blir noe du ikke tenker særlig over. Men at vi fikk se en film om det, og fikk besøk av en jente derfra, gjorde at i hvert fall jeg følte at det kanskje ikke er så fjernt likevel, og at det er bedre å bidra litt enn ikke i det hele tatt.

Bildekilde: http://www.lutheranworld.org/Images/LWF_Photos/Photos_DWS/DWS-Countries_Photos/DWS-Bangladesh-Education-big.jpg

Norskfaget

Gjennom så og si hele barneskolen var norsk det faget jeg likte best. Helt frem til 5. klasse var jeg overbevist om at det var forfatter eller dikter jeg skulle bli. Nå er jeg nok litt mer usikker på det... Men uansett, jeg syns fremdeles norsk er et interessant fag.

Norsk er språket vårt, og vi lærer stadig noe nytt, selv når vi ikke trodde det var noe mer å lære. Tenk på for eksempel da vi gikk i 1. klasse og akkurat hadde lært oss alfabetet og å skrive "Jeg heter...", da hadde vi aldri trodd at vi skulle lære oss å skrive alt fra eventyr til leserinnlegg. Jeg tror det er nettopp det som gjør faget interessant. Det er så utrolig mye forskjellig å lære, og det har litt av alt. Det kan være spennende, kjedelig, morsomt og utfordrende.

Jeg tror læreren har mye å si for at ikke norsk skal bli kjedelig (for det kan det fort bli). Det er viktig med variasjon, noe som er fullt mulig i dette faget. I stedet for kun å lese tekster, jobbe med (etter min mening) unødvendige oppgaver, og analysere forskjellige ting, kan man ha gruppeoppgaver, fremføringer og rollespill. Dette gjør det morsommere og sørger for at det ikke blir for ensformig. Av min erfaring er dette noe mange norsklærere burde jobbe med.

Jeg har aldri verken lest eller skrevet en blogg før. Det første jeg tenkte da jeg fikk høre om klassebloggen var at dette måtte bli kjedelig og veldig unødvendig, men jeg tror nå at dette kan bli bra. Å skrive blogg kan bli en utfordring hvor vi kanskje kan hjelpe hverandre til å bli bedre skrivere og mer kreative. Det er også morsomt og interessant å se hva andre mener om forskjellige temaer, og andre kan se hva jeg mener.


Bildekilde: http://fx.itpro.no/scr/skrive.jpg

Nynorsk

Nynorsk. For de aller fleste, inkludert meg, er ikke dette den beste delen av norskfaget. Det må jo være forstålig det. Det er jo ikke sånn vi snakker, og det er jo ikke sånn at de som skriver nynorsk ikke forstår "vanlig norsk". Så hvorfor skal vi lære det?

Personlig har jeg ikke så veldig mye imot nynorsk. Det er nok fordi jeg føler at jeg har grei kontroll på det. Jeg mener likevel at det er litt unødvendig, og jeg forstår dem som "hater" nynorsk og er frustrerte over at vi må lære det. Ikke nok med at du hele tiden må tenke på hvordan du skal bøye både verbene og substantivene, men det er i tillegg ord som ikke finnes på bokmål, som brukes på nynorsk. Du må også formulere setningene på andre måter, og det er rett og slett MYE å holde styr på. Spesielt når du i tillegg skal passe på å få med sjangertrekk i det du skriver.

For å bli bedre til dette er det bare å fortsette å skrive og lese nynorsk, og pugge grammatikk og regler. Jeg håper jeg i løpet av dette året vil bli bedre til å skrive, og få bedre forståelse for nynorsken.


Bildekilde: http://www.samlaget.no/_upl/prodbilete/45159.jpg