Lyrikk

Lyrikk er en skjønnlitterær hovedsjanger i litteraturen. Ordene lyrikk og poesi brukes ofte som det samme, og har med diktning å gjøre. I lyriske tekster finner vi ofte virkemidlene rim og rytme, og fordi det i slike tekster er meningen å si så mye som mulig med færrest mulig ord, blir det ofte brukt svært mange andre virkemidler. Man må ofte lese mellom linjene for å forstå den lyriske teksten og for å se budskapet. Det er fordi det blir brukt symboler eller noe blir skrevet på en måte, men har en annen betydning. En lyrisk tekst gir uttrykk for stemning og følelser.

Lille persille

Lille Persille i hagen står
lysegrønn kjole og krusete hår.
Hvorfor så stille,
lille Persille?
Kanskje du ville
på ball i år?

Av: Inger Hagerup

Den kjente lyrikeren Inger Hagerup har skrevet mange små og søte, nærmere barnedikt. Lille Persille er et av dem og er en del av barnevers samlingen "Så rart". Jeg tror ikke det er noen dypere mening i diktet om Lille Persille, så det er ikke så veldig mye å tolke. Likevel ser jeg for meg en litt ensom og stille jente, i lysegrønn kjole og lyst hår, som gjeren skulle fått litt mer oppmerksomhet. Kanskje persillen er e bilde på denne lille jenta? Grunnen til at jeg valgte diktet er fordi det er et dikt jeg lærte som veldig liten og alltid har likt.

Jeg valgte også et annet dikt, som er litt dypere og mer meningsfylt.

Ja, jeg forstår

Ja, jeg forstår
At du får vondt
Når du gjør dette mot meg.
Tankene dine
Løper skremt rundt hverandre
Hjertet krymper sammen
Gjør så lite det kan
Til ingen nytte
Forfølgeren er på sporet.

Ja, jeg forstår
At du får vondt
Første gangen
Enda vondere den fjortende.
Men før eller siden
Blir det vanskelig å overse
At du gjør dette mot meg
Også den femtende gangen.

Av: Kjersti Ericsson

"Ja, jeg forstår" er skrevet av Kjersti Ericsson, som har skrevet mange dikt om kvinners problemer, rettigheter og liv. Dette er også et slikt dikt. Diktet handler om misshandling av kvinner og i den første strofen fortelles det om hvordan mannen føler det. Mannen slår selv om han ikke vil og får vondt av det. Og kvinnen forstår han. I andre strofe fortelles det at det blir verre for mannen jo flere ganger han slår, og for hver gang blir det vanskeligere for kvinnen å forstå og tilgi.

Budskapet eller det som prøves å fortelles med diktet er at menn også får vondt av å misshandle kvinner, og det er det som gjøre at kvinnene gang på gang velger å overse det og å tilgi. Men til slutt blir det nok også for kvinnene.

Jeg valgte dette diktet fordi det er et veldig sterkt dikt, som gir inntrykk. Det gjenspeiler også noe som faktisk skjer i manges liv og hverdag.

Bildekilder:
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=142841&rom=MP
http://www.abcnyheter.no/files/2007-46/nfi_2021_048811100_1195054368.jpg

Mot alle odds

Diktet «Brasil – Norge» er skrevet av forfatteren Lars Saabye Christensen. Det ble utgitt i det samme året som Norge spilte mot Brasil i fotball, nemlig 1998. Diktets motiv er å fremheve at selv om Brasil er uendelig mye større og sterkere enn Norge, vant vi. Handlingen i diktet er det at Norge reiser seg og skyggelegger Brasil. Dette referer til den gangen Norge vant over Brasil i fotball. Temaet som diktet tar opp er at man er kan være sterk selv om man er liten.

Diktet er bygd av fem strofer som blir stadig kortere. I den første strofen handler verselinjene annenhver gang om Norge og Brasil. Den første strofen har en viss rytme, men i resten av diktet er det lite eller ingen rytme. Det er ingen rim i dette diktet, men så rimer det jo heller ikke at Norge skulle slå Brasil. Christensen har brukt mange ord på å få fram sammenligningen mellom Norge og Brasil. Gjentagelser er mye brukt da hele diktet nemlig er bygd opp gjentatte sammenligninger.

Det finnes noen prosaiske trekk i diktet, men det er også bygd opp som et dikt. Verselinjene er korte, noe som kan vise til at en fotballkamp ofte er rask og hektisk. Dikteren har brukt metaforer på å få frem kontrastene mellom Norge og Brasil. Norge er vonde lårhøner, mens Brasil er store og sterke muskler. Dette fremhever også bilder gjennom hele diktet. Besjeling er også i diktet, f.eks. «syngende elv». Egentlig er hele diktet en stor allusjon som refererer til denne store begivenheten. Norge og Brasil brukes også som metonymier for henholdsvis Norges fotballag og Brasils fotballag.

Der det står at Norge er som våt sement, kan dikteren ha ment at Norge er svak og stygg som i motsetning til Brasil er en syngende elv, nemlig noe vakkert. Lårhøner kan bety noe som ikke er bra og flytende muskler kan indikere at Brasil er store og sterke. En gjedde på grunna vil ha litt problemer, akkurat som Norge i en fotballkamp mot Brasil, en vakende piraja. «... og legger et helt kontinent i kram skygge» kan være synonymt med at Norge reiser seg og viser at vi er større enn Brasil. «Nå er det nordlys i Sør-Amerika, og det snør på Copacabana, i Stryn gror palmene inn i månen, og det regner kaffe resten av natta» er nok et bilde på at Norge og Brasil har byttet plass. Norge er den store og sterke, og Brasil ligger nede og gråter. Gråter så mye at karnevalet må gå med pæler.

Diktet forteller altså at Norge, i mot alle odds, sto opp og slo store Brasil. En slags moderne David mot Goliat. Budskapet blir da at det ikke alltid er de største og beste som vinner.

Bildekilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/42/427/427352/norge3_sak.jpg

Digital fortelling

Min og Kaja sin digitale fortelling hadde, som den eneste gruppen, temaet kontroll. Fortellingen handlet om en jente, kalt Tuva, som var vandt til å alltid ha kontroll over alt, men som i det siste stadig mistet kontrollen over livet sitt. Dette var vanskelig for henne å takle. Det eneste hun kunne kontrollere var spisingen, noe som førte til at hun fikk spiseforstyrrelser. Dette er grunnen til at fortellingen vår fikk tittelen: ”Ute av kontroll”.

Fordi jeg var borte da vi først startet på den digitale fortellingen, var det Kaja som valgte temaet og selve ideen. Jeg fikk først inntrykk av at det var et litt vanskelig tema, men jeg syntes etter hvert at det var en god idé og produktet ble til slutt ganske bra. Vi samarbeidet både om å finne bilder og musikk, og vi skrev også deler av manuset sammen. Et av de største problemene var faktisk å finne bilder. Man måtte finne bilder som både hadde god kvalitet og som passet til det som ble fortalt. En annen ting som også var litt vrient, var å få stemmen og bilden til å passe sammen. I tillegg måtte man sørge for at stemmen ble høy nok og at musikken ikke ble forstyrrende. Jeg lurer på hvor mange ganger vi måtte spille inn hvert klipp…


Det var mange andre kreative, morsomme og gode fortellinger i klassen, men jeg syns det var litt dum at det bare var temaene ”materialisme” og ”møte mellom ulike kulturer” som ble representert. Det at flere hadde tatt egne bilder, sånn som Sigrid og de hadde gjort, syns jeg var morsomt. En annen ting jeg også likte med den gruppen var at de fortalte en bra fortelling uten å bruke mange/ingen ord.

Selv om det tok litt tid og vi støtte på et par små utfordringer, syns det er gøy å drive med photostory. Jeg likte denne oppgaven svært godt og håper vi får en lignende oppgave senere også.

Bildekilde: http://www.mattstow.com/images/articles/symbol_photo_montage/photo_montage_symbols.jpg